Prosciutto di Parma festival

Sponset, reklame
Forrige helg var jeg invitert til Parma Italia for å være med på «Festival del Prosciutto di Parma». Det var en fantastisk tur hvor jeg blant annet lærte masse om Parmaskinke, spiste herlig mat, mye mat og fikk en liten omvisning rundt i byen.

Dette blir et langt innlegg, men det er så mye å fortelle at jeg ikke kunne komprimert det mer.

Det var bloggere og journalister fra Europa med på turen, noen fra Tyskland, England, Holland, Belgia og sikkert andre steder også, hadde rett og slett ikke tid å prate med alle.
Fra Norge var vi tre stk.
Lise som står bak bloggen spiselise, Anne som jobber for Prosciutto di Parma i Norge og jeg da.

Turen gikk via Bologna og derfra en times kjøretur inn til Parma. Vi bodde på Grand Hotel de la Ville. Det var torsdag ettermiddag vi ankom hotellet, programmet startet ikke før ett tiden dagen etter så Lise, Anne og jeg bestemte oss for å gå inn til byen for å spise litt første kvelden. Vi var på en koselig restaurant hvor vi spiste oss gode og mette.

Fredagen gikk jeg inn til byen og handlet både klær og mat for å ha med hjem. Kom over en herlig liten butikk som hadde fantastisk spekeskinke, parmesan, utallige varianter av oljer, balsamico og pasta. Du skjønner kanske at jeg fant min nye favorittbutikk. Jeg la igjen en del penger der, men fikk til gjenjeld mye god mat med i kofferten. Parma Gustibus heter butikken (jeg må for ordens skyld nevne at akkurat det er på ingen måte sponset, jeg likte butikken så godt at jeg måtte ta den med her). Herlig betjening som selv om de ikke skjønner veldig mye engelsk gjør så godt de kan for å kommunisere. Og om du vil smake på skinke, ost, balsamico eller hva det måtte være er det ingen problem.

Etter den fine handleturen min bar det tilbake til hotellet, da jeg kom på rommet ventet en aldri så liten overraskelse på meg, ei Parmaskinke på 4,5 kilo. Samt et forkle med logoen til Prosciutto di Parma. Enda mer å pakke med seg, hehe. Det hele endte med å bære skinka med som håndbagasje på flyene hjemover.

Nå var det på tide å samles for (i følge programmet) en lett lunsj på hotellet. Ristorante Parmigianino.

Første rett var selvsagt Prosciutto di Parma, modnet i 30 mnd servert sammen med parmesan og godt brød.

Deretter fikk vi pasta med tomatsaus, stekt aubergine, burrata og basilikum, det hele toppet med sprøstekt skall av aubergine.

Neste rett i dette lette lunsjmåltidet bestod av biff, sopp og chips, selv om jeg ikke hadde spist mer enn halvparten av det jeg hadde fått servert var jeg nå så mett at jeg bare pirket litt i biffen.

Så kom desserten, hjemmelaget vaniljeis…. Heldigvis har jeg en egen dessertmage for denne var så god at det hadde vært en skam å ikke spise opp.

Etter denne lille lunsjen bar det av gårde på sightseeing. Ei herlig dame, Melanie Schoonhoven tok oss med rundt i Parma og fortalte med mye kunnskap, humor og innlevelse om denne flotte byen. Jeg gjenforteller ikke alle de flotte historiene da jeg velger å fokusere på maten, men et godt utvalg bilder skal du få se.

Her er vår flotte guide, med meg som tar bilder i bakgrunnen.
Bildet har jeg fått av Lise.

På slutten av sightseeing turen stoppet vi for å få med oss presentasjon og prøvesmaking av Parma skinke. Det var også andre skinkeprodusenter tilstede som presenterte sitt produkt. Dessverre fikk vi ikke smakt de andre skinkene, men det får jeg ha tilgode. Jeg kan ikke si at det var for lite mat på turen i alle fall.

Jeg hadde så vidt begynt å bli sulten igjen når kvelden kom og vi skulle avgårde til restaurant Al Tramezzo som har en Michelin stjerne.

Det ble en lattermild kveld, og vi storkoste oss.
Her har vi akkurat kommet og jeg venter på første rett.

Det var dekket fint opp til oss og brød i ulike varianter stod klar.

Første rett var Prosciutto di Parma, modnet i 38 måneder servert med melonmousse, pepperrotkrem og kjeks med fikenmarmelade.

Neste rett var en fin liten sak. Reke- og dorade (sea bream) patè servert med rømme, vodkagele og sildeperler.

Deretter var det en pastarett hvor vi fikk pacchero fylt med potetkrem servert med parmesan og sprøstekt Prosciutto.

Enda en fiskerett ankom bordet, denne gang en type marulk, slow cooked servert med steinsopp og sort trøffel.

Til dessert fikk vi noe de kalte Maria Luigia «the greedy Duchess», en mektig sjokoladedessert.

Rett etter denne fikk vi et fat med ulike petit fours, fiken på pinne, små fuglereir med bær, miniterter og frukt.

Til slutt fikk vi smake en urteolje som består av utallige urter, ganske sterk, men friskt. Godt for fordøyelsen skulle det også være.

Hjemreisedagen skulle vi til Parmaskinke produsent Corradi Guerrino.
En veldig interresant opplevelse hvor vi fikk se alle stegene ekte Parmaskinke trenger for å modnes for å bli så fantastisk som den er.

Her gjøres alt på gamlemåten, hvert eneste lår blir behandlet med omhu, saltet og tørket. Det er virkelig stolthet og kjærlighet i dette produktet og jeg skjønner hvorfor det har så høy pris, den er virkelig verd det.

Lårene ligger til salting.

Her skal de henge i tre måneder før de flyttes til neste rom.

Hvert lår smøres inn for å forsegle og beskytte kjøttet. Det de bruker er fettet som ligger rundt nyrene til grisen, blandet med salt og rismel.

Her står jeg sammen med Mauro Corbelli, det er han som driver Corradi Guerrino. Vi står midt i Parmaskinke tunellen.

Meg i Parmatunellen, bildet har jeg fått av Lise.

For at skinkene skal bli stemplet med den velkjente kronen må de godkjennes av en sertifisert «lukter» som stikker en spiss laget av hestebein såvidt inn flere plasser på skinka og lukter. Når det er godkjent brennmerkes den med krona.

Etter omvisningen var det enda en gang tid for smaking av Parmaskinke utenfor produksjonslokalet.

Litt om produksjon av Prosciutto di Parma.
Parmaskinke har helt siden Romertiden blitt produsert og modnet i området rundt Parma som ligger nord i Italia. Den er 100% naturlig og inneholder kun fire ingredienser – italiensk svin, salt, luft og tid.
Det unike klimaet i Parma og modningstiden som varer fra 12 til 36 måneder, gir parmaskinken sin innbydende og delikate smak.

Prosciutto di Parma produseres og spekes kun i det tradisjonelle produksjonsområdet i nærheten av Parma, en liten by nord i Emilia Romagna-området i Italia.
Hemmeligheten til Prosciutto di Parma er den lange modningstiden og utvalget av grisene. Grisene kommer fra gårder i 10 regioner i Nord-Italia. De fores kun med mysen av parmesanosten og kornprodukter, noe som er vesentlig for å få frem den gode skinkesmaken. Kosten til grisene bidrar til deres utmerkede helsetilstand. Grisene er minst ni måneder og må veie 140 kg.

Med en livsstil basert på riktig og balansert kost, er det viktig å sørge for de ernæringsmessige verdiene. Prosciutto di Parma har lavt kolesterolinnhold og er rik på protein. Den er lett fordøyelig og den gode smaken gjør at parmaskinken passer for alle.

Consorzio del Prosciutto di Parma garanterer for kvaliteten og at produktet er ekte. Når du spiser parmaskinke kan du derfor være sikker på at du nyter et naturlig produkt uten tilsetningsstoffer. Det er dette som skiller den ekte Proscittuo di Parma fra andre skinker.
Proscutto di Parma kan du gjenkjenne kun ved et blikk, kronen er garantien. Kun de beste skinkene, som er lagret i minst 12 måneder, brennmerkes med hertugskronen og selges som Parmaskinke har fått EUs PDO-sertifisering (Protected Designition of Origin) og er også beskyttet i Norge.

Da vi var ferdige skulle vi ha lunsj på Mastiacabrodo, en flott restaurant. Skal jeg være helt ærlig likte jeg denne maten bedre enn den vi fikk på Al Tramezzo.

Det kom ikke som et sjokk at første rett var parmaskinke i ulike modningsgrader.

Fantastisk Italiensk brød, torta fritta, dette skal jeg prøve å lage en gang.

God vin hører med.

Neste rett var ravioli fylt med spinat og ricotta, utrolig godt.

Denne pastaretten var mer smakfull enn det ser ut ved første øyekast, herlig saus og nydelig parmesan gjorde susen.

Til slutt fikk vi en aldri så liten dessert, nå var jeg veldig mett og klarte kun å fortære en halv terte, til og med dessertmagen orket ikke mer.

Det hele var en fantastisk tur, og jeg fikk med meg mye inspirasjon hjem. Har allerede komponert noen nye italienske retter som kommer på bloggen etterhvert.